Australia kaller, og vår sykkelekspert Jarle Fredagsvik har tatt ut VM-laget.
Disse bør støtte Kristoff i Sykkel-VM
I slutten av september peker alle piler mot eksotiske Wollongong en drøy times kjøring unna den australske hovedstaden. Jeg har en følelse av at arrangøren av sykkel-VM har truffet godt med løypa, noe som gir protagonistene mulighet til å angripe opp Mount Pleasant på sisterunden, før det munner ut i en heseblesende avslutning med kollektiv jakt fra restene av feltet.
Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert
Følg Jarle Fredagsvik på Twitter
Klarer toppnavn som Julian Alaphilippe, Tadej Pogacar, Remco Evenepoel, Wout van Aert, Michael Matthews og Mathieu van der Poel å holde unna? Eller vil det lykkes noen av nasjonene bak å kjøre det inn, og svinge pendelen til fordel av raskere avsluttere i gruppe bak?
Norge er i et generasjonsskifte der den yngre garde klargjør seg til å ta over resultatansvaret Edvald Boasson-Hagen og Alexander Kristoff har båret i mange år. Vi er ennå ikke helt der, noe som fremdeles gir oss én opplagt slagplan foran mesterskapet i Wollongong:
1: Alexander Kristoff, Intermarché-Wanty Gobert
For en mann han er. Eller skal jeg heller kalle ham en masochist? I sin 13. sesong på toppnivået gjør Alexander Kristoff slik han alltid har gjort. Han piner kroppen over bakketopper, og klarer med nød og neppe å henge med inn til spurten. Der han – i hvert fall innimellom – feier all motstand til side.
Seieren hans i Deutschland Tour nylig var text book i forhold til ferdighetene som kreves i Australia. Problemet er bare at du kan gange kvaliteten med 3 i et VM, og i tillegg vil hovedrolleinnehaverne sitte med enda sterkere hjelperyttere rundt seg.
Kristoff vil som vanlig ankomme VM som en av outsiderne. Personlig tror jeg han får det for tøft, men Norge har ingen annen åpenbar rytter å samle seg rundt i et krevende ritt over 266,9 kilometer.
2: Sven Erik Bystrøm, Intermarché-Wanty Gobert
Hvis Kristoff trenger å male huset sitt på toppen av Vaulen utenfor Stavanger, vil jeg tippe at Sven Erik Bystrøm er den første som rekker opp hånda. Men egentlig burde det vel ha vært motsatt? For hva har vel ikke haugesunderen gjort for treningsmakkeren de siste åtte sesongene?
I en alder av 30 år har Bystrøm pådratt seg masse internasjonal rutine. Måten han jobbet på for å holde Kristoff i gruppa på 2. etappen i Deutschland Tour var eksemplarisk, og akkurat hva som trengs i VM.
Bystrøm så strålende ut i Algarve tidlig i sesongen, før sykdom ødela mye av våren hans. Han kom seg noe overraskende til Tour de France, og viste solid form under Arctic Race. Før han, symptomatisk nok, ble syk igjen da han satt i god posisjon til å vinne hele rittet.
Alex’ mest lojale støttespiller som har fulgt ham tett i VM-oppkjøringen. En liten fintuning av formen i Quebec og Montréal er nok akkurat hva han trenger.
3: Rasmus Tiller, Uno-X Pro Cycling Team
Denne kraftpakka av en rytter ser ut som den naturlige arvtakeren etter Kristoff i klassikerne. Neste år skal de to sykle på lag sammen i Uno-X.
Tiller banket hele norgeseliten i Levanger etter fantastisk teamwork av det norske profflaget. Han åpnet klassikerne strålende, men opplevde samtidig å ha marginene imot under Flandern rundt og Paris-Roubaix.
I høst har ikke 26-åringen sprudlet like mye, men han har erfaringen som trengs fra ritt på dette nivået. Det er kanskje ikke et veldig sannsynlig scenario, men om man hadde klart å få mannen med i en mindre gruppe mot slutten, har Tiller avslutning god nok til å stikke av med et toppresultat. Mest sannsynlig vil arbeidsgaven dreie seg om å holde seg tett rundt lagkapteinen og sørge for at han får en god reise så langt inn i finalen som overhodet mulig.
4. Andreas Leknessund, Team DSM
I fjor ankom vi Leuven med Odd Christian Eiking i en fri rolle. Denne gangen er det Andreas Leknessund som er vår dark horse. Når man ser på det i retrospekt er det rett og slett latterlig at 23-åringen ble omtalt som ”det stagnerte stortalentet” da han vant en etappe i Tour de Suisse i juni.
Han fortsatte på den aller største scenen – i Tour de France – og kjørte både aktivt, klokt og imponerende for Team DSM. Det ble, heldigvis hadde jeg nær sagt, ikke noen etappeseier i Grand Tour-debuten, men Tromsø-mannen hadde mer i ermet: Under avslutningen av Arctic Race gikk han på et ”galmannsbrudd” og tok like gjerne med seg hele sammendraget foran nesa på en lamslått Hugo Houle.
Igjen synes jeg det er mye forlangt å vente at Leknessund skal kjempe om medaljene i Wollongong, men han har i hvert fall egenskaper som ser spennende ut i en slik løype. Han er ikke en rytter verdenseliten bryr seg nevneverdig om. Foreløpig. Det gir ham muligheten til å angripe på et tidlig stadium av finalen.
Selv om Kristoff er plan A, er det alltid fint å ankomme med et lite overraskelsesmoment underveis. Andreas er så langt ifra stagnert som de kommer, og det hadde vært gøy om han også fikk vist det fram i dette selskapet. Forberedelser med Canada og Montréal bør passe denne krumtappen meget godt!
5. Anders Skaarseth, Uno-X Pro Cycling Team
Sammen med Rasmus Tiller, fikk Anders Skaarseth en liten test under EM og forsmak på det som venter i Uno-X neste år, som del av det norske entouraget rundt Alexander Kristoff i München.
Lillehamringen var intet mindre enn den beste Uno-X’eren i Gent-Wevelgem, Flandern rundt og Paris-Roubaix denne våren. Han fulgte også opp med andreplass i Critérium du Dauphiné, etter å ha blitt med i morgenbruddet.
27-åringen er en smart syklist som alltid kommer forberedt til oppgaven. En road captain og en rytter jeg synes har vokst voldsomt med økt tillit og stadig saftigere invitasjoner i postkassen hos Uno-X.
Han var ikke med til Leuven sist, men denne gangen finner jeg rett og slett ingen vei utenom Skaarseth i den norske oppstillingen. Hans jobb er å bidra rundt Kristoff underveis.
6. Tobias Foss/Carl Fredrik Hagen
De første fem plassene er jeg sikker på. Denne skal jeg innrømme at jeg er litt i tvil om. I mine øyne står den siste, norske plassen mellom Tobias Foss og Carl Fredrik Hagen.
Australia er langt unna og det er kostbart å reise ned dit. Dersom det skulle skje noe med en av de norske på australsk jord (for eksempel sykdom) – vil gode råd bokstavelig talt være dyre.
Signalene jeg har plukket opp tilsier at både Tobias og Carl Fredrik er gira på å reise til Australia. Både Foss og Andreas Leknessund er aktuelle for tempoen som åpner hele mesterskapet søndag 18. september. Ved tidlig ankomst vil man også være fullt ut akklimatisert til fellesstarten én uke senere.
Sykdom ødela mye av våren til Carl Fredrik Hagen, og satte en strek over blant annet Giro d’Italia. I sommer har han likevel fått kjørt mange ritt og så ut til å bygge opp noe stort – inntil han smalt ubarmhjertig i bakken på dag seks av La Vuelta. Han er fremdeles med i rittet, og kommer han godt ut derfra blir han min sjettemann i den norske VM-oppstillingen.
Foss var veldig mye i høyden på vei inn til Giro d’Italia, og det endte opp med å slå dårlig ut. Med unntak av NM og Deutschland Tour har han ikke vært å se i konkurranse siden. Han reiste heller ikke til vueltaen og trengte nok en skikkelig nullstilling.
Gjennomkjøringen i Canada blir viktig også for ham, men hadde jeg tatt ut dette laget, hadde jeg nok forsøkt å pense Foss over på tempoen, og ha ham i bakhånd senere dersom det skulle oppstå utfordringer i den norske troppen for øvrig.
Mange menn – færre kvinner
Sånn, det var mitt bud. Det som kanskje overrasker mest gledelig rundt årets VM-uttak, er at vi nå har veldig mange ryttere rundt beinet i toppen av norsk herresykling.
Vegard Stake Laengen, Markus Hoelgaard, Amund Grøndal Jansen, Edvald Boasson-Hagen, Odd Christian Eiking, Tobias Halland Johannessen og Jonas Iversby Hvideberg er alle ryttere som fortjener å bli vurdert med her, men vi har nå en gang bare seks plasser å dele ut.
Når det gjelder jentene er farvannet litt enklere å manøvrere. Katrine Aalerud har hatt en trøblete sesong og blant annet slitt med betennelse i skjoldbruskkjertelen. I en småkupert sløyfe som skal kjøres seks ganger, er hun en naturlig rytter å samle seg rundt.
Stine Borgli slet seg også gjennom klassikerne, men har syklet seg stort opp i løpet av sommeren. FDJ – Suez – Futuroscope-rytteren er bankers i det norske uttaket.
Ingvild Gåskjenn har utviklet seg til å bli en klasserytter for Team Coop-Hitec. Neste år sykler hun for Team BikeExchange-Jayco. Rundløypa i Wollongong passer hennes ferdigheter godt, og det hadde vært spennende å se henne gå etter i en mindre gruppe underveis.
Mari Hole Mohr er en annen rytter som har vært supersterk fra NM og fram til nå. Hun sto på podiet i NM og fikk 10. plass under U23-EM i Portugal. Hun vant også åpningsetappen i Tour of Uppsala og ble nummer to sammenlagt. VM er a whole different ball game, men 21-åringen fortjener å bli med til Wollongong, også med tanke på kommende mesterskap.
Da har jeg kun én plass igjen å dele ut på kvinnesiden. Det hadde vært spektakulært om den ikke tilfalt Uno-X-systemet. Anne Dorthe Ysland kan bli inkludert med tanke på at det skal deles ut en regnbuetrøye til den best plasserte U23-rytteren i eliteklassen. Jeg hadde nok likevel gikk Susanne Andersen the benefit of the doubt, og tatt henne med basert på internasjonal erfaring og posisjoneringsjobben hun kan bidra med rundt for eksempel Katrine Aalerud på vei inn i Mount Pleasant på de siste rundene.
En annen jente som hadde fortjent plassen i VM er Mie Bjørndal Ottestad. Hun veltet og pådro seg brudd i nakke og albue under Tour of Scandinavia, og hun er følgelig ikke aktuell for mesterskapet.
