Jarle Fredagsvik gir sin vurdering av forhåndsfavorittene i Milano-Sanremo.
Milano-Sanremo: Spurterne frykter nytt Pogacar-stunt på rivieraen
Bilde: TT
– Han flytter grensene for hva vi trodde var mulig, skriver vår ekspert. Kan Tadej Pogacar vinne Milano-Sanremo?
Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert
Følg Jarle Fredagsvik på Twitter
Aaah, noen ganger synes jeg faktisk ikke det er så kult å være ekspert. For å svare kort på spørsmålet: Ja, Tadej Pogacar KAN vinne Milano-Sanremo.
Om han gjør det? Det er det ingen som kan vite med sikkerhet.
Det Pogacar har gjort de siste tre sesongene, er å flytte grensene for hva vi fysisk trodde var mulig å få til for en proffsyklist.
Som debutant i World Tour plukket han flotte seirer. Og slik har det bare fortsatt! Den hyperaggressive kjørestilen hans er selvvalgt, men i den strategien ligger ukjente variabler som instinkt, improvisasjon og lek.
Da han forrige helg sjokkerte alle ved å angripe fem mil unna Siena, og holde unna helt inn til seier i Strade Bianche – var det ikke planen hans å vinne rittet på den måten. Et angrep oppover Monte Sante Marie føltes riktig. Deretter kicket improvisasjonen inn, og når han forlenget anstrengelsen over bakketoppen og holdt presset på også i den krevende utforkjøringen – så ble strategien konkretisert i takt med at luka vokste bakover.
Angriper fra langt hold
23-åringen fra Komenda mener sykkelritt bør sykles mer aggressivt. Fordi han er så sterk, kan han også sette slike påstander ut i live.
I fjor animerte han Tre Valli Varesine etter angrep 120 kilometer (!!!) fra mål. En punktering i finalen gjorde at han til slutt endte opp på 3. plass. Også Il Lombardia vant han etter angrep da 35 kilometer gjensto.
Ingen kunne heller følge ham i motbakkene under Tirreno-Adriatico sist helg. Ved begge etappene han vant kom han solo inn til målområdet.
Derfor er han nå satt på toppen av mange favorittvurdering inn mot lørdagens Milano-Sanremo.
Feilvurderinger
Når jeg har vurdert Pogacars muligheter, har jeg ved flere anledninger tidligere endt opp med å ta feil.
Jeg trodde nemlig Julian Alaphilippe skulle vinne både Il Lombardia og Strade Bianche. Men sloveneren ga ham deng ved begge anledninger.
Denne gangen står Alaphilippe over med bronkitt, og det øker sjansene for at den høytflygende 23-åringen også skal glefse i seg monumentet som markerer starten på den italienske våren.
Plutselig snakkes det høyt om at en angrep på Cipressa for første gang på mange år kan komme til å holde hele veien inn. Igjen: Pogacar er i ferd med å flytte grenser med sine herjinger på sykkelen, og i så måte i ferd med å endre sykkelsporten i seg selv.
Nibalis mirakel og Merckx’ dominans
Milano-Sanremo er en sovende kjempe. Det trenger ikke å skje noe som helst i fem timer, men så starter fyrverkeriet opp Cipressa med 27 kilometer igjen – før det hele kulminerer som ei kule i ruletten som kan ende på X antall forskjellige startnumre.
Usikkerheten rundt utfallet av rittet gjør denne klassikerduellen så spesiell. Samtidig gjør det at ekspertisen ligger våken om natta av tipsene de selv gir.
Slik vi kjenner vårklassikeren er det duellen mellom puncheurer og spurtere, i tillegg til noen ganger sammenlagtryttere.
Da Vincenzo Nibali angrep tidlig på Poggio i 2018, rev ’Haien fra Messina’ til seg ti sekunders forsprang på toppen av bakken. Kombinert med at han er blant verdens fremste utforkjørere, klarte han å holde unna solo inn til mål. Med motvind over Poggio var det en usannsynlig triumf, men Nibali greide det. I nyere tid er solo-seirer i Sanremo uvanlig. Både Jasper Stuyven (i fjor) og Andrei Tschmil (1999) klarte det med å time angrepet dypt inne i finalen av rittet.
På starten av 60-tallet slet arrangøren med det faktum at flere og flere ryttere (og spurtere) ankom målområdet sammen, og botemiddelet mot den trenden var å innføre Poggio.
Det gjorde slutt på massespurtene, men ble samtidig en gave til en annen rytter som skulle endre sykkelsporten for alltid: Den ’ekte kannibalen’, Eddy Merckx. Den fantastiske belgieren brukte Poggio som utskytningsrampe og klarte å vinne Milano-Sanremo syv ganger på ti år. Ofte fra spurt i en mindre gruppe.
Game over for spurterne?
Med meg selv har jeg tenkt at arrangøren snart må se på ruta til Milano-Sanremo igjen. Det har blant annet blitt aktualisert ved at Caleb Ewan var andremann over Poggio i fjor, under utgaven Jasper Stuyven vant med et angrep nede på flata i Sanremo.
Australieren har ført opp rittet på toppen av sin ønskeliste i år. Han bør også klare å ta steget opp, etter andreplasser fra to av de siste fire utgavene.
Dersom arrangøren en gang i framtida skulle falle for fristelsen av å legge inn en ny stigning mellom Cipressa og Poggio, vil det flytte monumentet utenfor Ewans rekkevidde for godt.
Derfor er det jo også nå litt artig at en type som Pogacar har blomstret opp. En som kan utfordre den etablerte normen og kanskje ankomme solo inn til mål etter angrep i bunnen av Cipressa.
Tross tidligere bomskudd, har jeg igjen mine tvil om slovensk seier også denne gangen. Fordi:
- Det er meldt sol lørdag, men med litt tiltakende vind ved kysten av Liguria. Jeg tror dårligere vær (som gir tøffere ritt) hadde vært en fordel for Pogacar. Likevel åpner side-/medvind mot slutten for angrep fra distanse.
- Poggio er i seg selv ikke tøff nok til å åpne den helt store luka. Nibali klarte seg med ti sekunder på toppen. Å holde solo inn helt fra foten av Cipressa har vist seg å være veldig krevende.
- Spurtlagenes interesser. Lotto-Soudal (Ewan), Quick Step (Jakobsen) og Wanty (Kristoff) vil gjøre alt de kan for å holde det samlet. Dersom Jumbo-Visma (van Aert) er interessert i et hardt ritt, kan det hjelpe Pogacar. Mathieu van der Poels strategi er foreløpig en ukjent variabel.
Min favoritt: Wout van Aert!
Ergo må jeg la det konservative i meg vende tommelen ned for Pogacar igjen.
Jeg tror rett og slett at det fysiske nivået i hovedfeltet jevnt over er såpass høyt at det ikke kollapser dersom Pogacar letter på baken på Cipressa. En så profilert rytter som UAE-kapteinen vil være kraftig markert uansett hva han prøver på i finalen.
Jeg tror man er avhengig av å gjøre rittet enda hardere før man ankommer de siste bakkene, og det er ikke bare enkelt å få til det. Sol og tørre veier gjør det enda vanskeligere.
Jeg håper likevel at vi får se angrep på Cipressa. Skulle Pogacar bli fristet selv, hadde intet gledet meg mer. For han spiller det jo ingen stor rolle om forsøket skulle mislyktes.
For meg er lørdagens store favoritt Wout van Aert. Belgieren viste nok en gang fram sine briljante allround-egenskaper under Tirreno-Adriatico, og vil ha et dødelig hugg nær sagt uansett rittutvikling inn mot casino-byen ved den italienske riviera.
En gruppe med både Pogacar og van Aert mot slutten hadde også vært spennende – men også den duellen tror jeg 26-åringen fra Herentals går seirende ut av.
Men husk: Jeg har tatt feil før!
Følg Betsson i sosiale medier!
