MGP-eksperten mener det må tenkes nytt for å snu trenden.
Per Sundnes om årets MGP: – Blodfattig
(Bilde: TT)
Årets Melodi Grand Prix har blitt gjenstand for mye kritikk. Av anmeldere og i sosiale medier har det musikalske nivået vært utsatt for krasse kommentarer, og seertallene har vært usedvanlig svake for den tradisjonsrike låtkonkurransen.
Få kjenner konkurransen bedre enn Per Sundnes. Bodøværingen var i elleve år selve «Grand Prix-generalen» og ledet sangkonkurransen med stø hånd. Nå er Sundnes MGP-ekspert for Betsson. Tirsdag gjestet han ESC Norges podcast og delte sine synspunkter om årets konkurranse. I et intervju med tippeselskapet utdyper han nå hvorfor han mener at MGP-redaksjonen ikke bør være fornøyde.
Hva tenker du om 2022-versjonen av Melodi Grand Prix?
– Jeg synes det rett og slett er blodfattig. Det er profilløst og tamt. For alle bør det være opplagt at man ikke har klart å bygge nok engasjement rundt årets Melodi Grand Prix. Seertallene er et tydelig bevis på at det har vært lite oppmerksomhet og interesse rundt delfinalene, sier Sundnes.
Etter sterke seertall i fjor, er det helt andre tall i år. Hvorfor tror du at NRK ikke klarer å overbevise TV-seerne om at de skal velge Melodi Grand Prix på lørdagskvelden?
– For meg som står utenfor og ser inn, virker det som MGP-redaksjonen har hatt en bevisst strategi på å ta med mindre profilerte deltakere. I fjor hadde de med Norges kanskje største stjerne om dagen, Tix. Det ble en stor suksess, men i år har de gått i en helt annen retning, som jeg mener ikke har vært vellykket. Av det jeg leser på nettforum og i sosiale medier virker det som folk er kritiske til den utstrakte bruken av tidligere The Voice- og Idol-deltakere, forteller Sundnes, som synes de med ansvar for konkurransen har gjort det vanskelig for seg selv.
– Årets tilnærming skaper en stor utfordring og et langt større behov på å kunne bygge profiler på egenhånd. Den oppgaven synes jeg ikke Melodi Grand Prix har løst i år. Da blir konsekvensene at TV-seerne velger andre konsepter og interessen faller.
Les også: MGP 2022: Se odds for finalen!
Tror ikke publikumsrestriksjoner er problemet
Under fjorårets utgave hadde den første delfinalen 802 000 seere, mens kun 550 000 fulgte den første delfinalen i år. Seertallene falt ytterligere til delfinale to og tre, før de marginalt forbedret seg til den fjerde.
Mens seerne har sviktet Melodi Grand Prix, har publikum flokket til for å se NRKs andre musikk-konkurranser, Stjernekamp og Maskorama. Da vinneren skulle kåres i sistnevnte program fikk hele 1,2 millioner TV-seere med seg hvem som stakk av med seieren.
Hvorfor tror du at MGP ikke klarer å engasjere like mye som de andre musikkprogrammene?
– Før var MGP den eneste musikkfesten på NRK, nå må programmet dele scenen med Stjernekamp og Maskorama, som i tillegg har blitt større. Det mener jeg at NRK ikke kan være fornøyd med. Melodi Grand Prix er en tradisjonsbærer på statskanalen, som det er viktig å ta vare på, sier Sundnes, før han fortsetter:
– Jeg ser at flere mener at det er coronaen som har skylda for at MGP ikke fenger like mye, men Stjernekamp og Maskorama klarte å trekke seere, selv om de også hadde strenge publikumsrestriksjoner. Da det det ikke var mulig med en eneste publikummer i salen, klarte de likevel å lage musikkfest som fikk folk til å skru på TVen. Jeg mener problemet ligger i at MGP-produktet ikke lenger er i stand til å engasjere, med den linjen de har lagt seg på med tanke på profiler, forteller Sundnes.
Les også: MGP 2022: Se odds for finalen!
Mener løsningen ligger eksternt
Mens Maskorama produseres av Fremantle, og Stjernekamp av Monster, så blir Melodi Grand Prix produsert internt av NRK.
Tror du statskanalen har gått tom for idéer, slik at det må nye krefter inn for å gjenopplive interessen rundt Melodi Grand Prix?
– Hvis jeg hadde vært en del av MGP-redaksjonen i dag, så ville jeg spurt meg; «Hva får Maskorama og Stjernekamp til, som MGP ikke klarer?». Hadde jeg ikke klart å komme på et godt svar, så ville jeg gått til Freemantle eller Monster for hjelp, sier Sundnes, som trekker paralleller til sin egen tid som sjef for låtkonkurransen.
– Under min tid konkurrerte vi mot store konsepter som Idol og X-faktor. Vi så på hva de gjorde som var bra, og lot oss inspirere. Et grep var å flytte delfinalene ut over hele landet. Ikke ulikt audisjonrundene i de kommersielle programmene. Det gjorde at hele landet følte seg inkludert og var med å løfte seertallene stort, minnes Sundnes.
Tenker du at suksessen til Stjernekamp og Maskorama er en trussel for Melodi Grand Prix?
– Tvert imot. De har bevist hva som er mulig for musikk-konkurranser på NRK, men man må spørre seg hvorfor Melodi Grand Prix, som er flaggskipet, ikke er i nærheten av å trekke de samme seertallene, slår Betssons MGP-ekspert fast.
– Melodi Grand Prix-redaksjonen har utrolig dyktige folk, som er blant landets beste i sin jobb, men om de har kjørt seg fast i det samme sporet, så vil kanskje ekstern hjelp være løsningen. Jeg tror man ville hatt godt av å få inn noe nytt blod, sier Sundnes, før han avslutningsvis føyer til:
– Men dette er bare mine tanker. Jeg vet ikke hva som er strategien til MGP-redaksjonen. For alt jeg vet kan det være de er svært fornøyde med årets program og seertallene.
