Brentford sjarmerte mange i fjor, men andresesongen er ofte vanskelig, mener fotballekspert Lars Sivertsen.
Brentford sjarmerte mange i fjor, men andresesongen er ofte vanskelig, mener fotballekspert Lars Sivertsen.
Bilde: Unsplash.com
Vår fotballekspert har satt opp sitt Premier League tabelltips. Les hva Lars Sivertsen tenker om Brentford i 2022/23-sesongen.
Av Lars Sivertsen, Betssons fotballekspert
Følg Lars Sivertsen på Twitter
Odds for å vinne Premier League: 750.00
Odds for å klare topp 4: 50.00
Odds for å rykke ned: 3.50
Lille Brentford sjarmerte og imponerte i sin første sesong i Premier League. Nå kommer den vanskelige andresesongen.
Les også: Lars Sivertsens Premier League tabelltips 2022/23.
Moderne klubbfotball handler mer og mer og penger, og for mindre klubber virker veien til toppen lenger enn den noen gang har vært. Brentford er dog et eksempel på at det fortsatt er mulig for mindre klubber å jobbe seg oppover i systemet hovedsakelig ved å konsekvent ta bedre avgjørelser enn konkurrentene.
Mellom 1993 og 2014 lå Brentford nokså stabilt på nivå tre i England, det som nå heter League One. De var en svipptur nede på nivå fire i 1999 og 2009, men ellers har nivå tre av seriepyramiden vært Brentfords nivå. Det var kanskje også Brentfords naturlige plass i fotballhierarkiet. De er en forholdsvis liten bydelsklubb fra Vest-London, som opp gjennom årene stort sett har hatt et tilskuersnitt på mellom fem og syv tusen. Og Brentford hører ikke til de bemidlede delen av Vest-London mange har hørt om, som Richmond og Kensington. Brentford hører til distriktet Hounslow, et ganske røft område som ligger mer utover mot flyplassen Heathrow. Dette er et av de minst sjarmerende områdene av hovedstaden, og i motsetning tilsvarende røffe nabolag i Sør-, Øst- og Nord-London så har Hounslow aldri hatt noen motkulturell storhetstid. Kort forklart: Hounslow har aldri på noe tidspunkt vært kult, hipt eller trendy på noe som helst vis. Dette er på alle måter et usannsynlig sted for en suksesshistorie i verdens mest populære sport.
Men i 2009 ble det klart at Matthew Benham, en av klubbens egne supportere, skulle ta over som eier og var villig til å investere litt penger. Benham hadde studert fysikk i Oxford og jobbet i finansverden, før han bestemte seg for å prøve lykken i spillbransjen. Han jobbet først sammen med Tony Bloom – som senere skulle kjøpe Brighton – før de to røk uklar av hverandre og Benham startet sitt eget selskap. Men en bakgrunn fra finansverden og en interesse for dataanalyse gjorde Benham stor suksess med selskapet Smartodds, før han altså tok over på eiersiden i favorittklubben Brentford.
Under Benhams eierskap har Brentford blitt en usannsynlig suksesshistorie. Ikke over natten, ikke plutselig, men gradvis over mange sesonger har Brentford bygget opp en sterkere spillerstall ved å kjøpe billig og selge dyrt. De var en av klubbene som var tidlig ute med å satse hard på datanalyse, men samtidig kommer nok også mye av suksessen fra Benhams vilje til å tenke utenfor boksen. Brentford var ikke redde fra å hente spillere fra ligaer der færre andre engelske klubber fulgte med, enten det var fransk andredivisjon eller dansk superliga (Benham kjøpte seg også inn som eier i FC Midtjylland i 2014). De brukte også sine analysemetoder til å konsekvent finne underprisede spillere i det engelske ligasystemet. Andre Gray, Scott Hogan, Neal Maupay, Ezri Konsa, Ollie Watkins og Said Benrahma ble hentet for i underkant av 9 millioner pund til sammen. De seks ble solgt for totalt 96 millioner pund.
Med slike overskudd på overgangsmarkedet kunne den lille bydelsklubben gradvis sette sammen et lag som virkelig var slagkraftig i Championship, selv om de måtte selge en og annen stjerne nå og da for å finansiere satsingen. Og etter å ha røket i playoff i 2020 ble det endelig opprykk i 2021. Sesongen de rykket opp brukte Brentford 41 millioner på spillerlønninger, men 12 millioner av dette var en diger opprykksbonus så i “normale” lønninger betalte de ikke mer enn 29 millioner. Dette er rundt “midt på tabellen” i Championship, men på dette budsjettet klarte altså Brentford å bygge et opprykkslag. Og samtidig som de gjorde dette så fikk klubben også bygget seg en ny stadion.
All denne bakgrunnen er viktig for å forstå to ting: For det første, hvilken enorm prestasjon det var for Brentford å komme på 13. plass forrige sesong. Og for det andre, at Brentford er eid og ledet av folk som vet hva de holder på med. Brentford brukte litt penger forrige sommer, men de veddet ikke huslånet på å holde seg i divisjonen. De brukte rundt 30 millioner pund på Kristoffer Ajer, Yoane Wissa og Frank Onyeka, som alle var under 25 da de signerte. Brentford liker å lete etter verdi og hente ungt, men de er samtidig ikke redde for å hente inn mer rutine til troppen dersom det er snakk om den riktige spilleren under de riktige omstendighetene. For et par sesonger siden hentet de Pontus Jansson, da 28, fra opprykksrival Leeds da Marcelo Bielsa kom frem til at den trassige svensken ikke var riktig type for han. De har hentet 32 år gamle Ben Mee fra Burnley nå i sommer for å gi forsvaret enda mer rutine neste sesong. Og, selvsagt, de hentet Christian Eriksen i vinter – en overgang som kanskje kan ha reddet sesongen deres.
For når Brentford til slutt ender på 13. plass er det lett å glemme at det i vinter virkelig så ut til å bare avgårde i feil retning. Brentford åpnet forrige sesong knallsterkt, med kun ett tap på sine syv første kamper. En drømmestart for en liten, nyopprykket klubb. Men så, etter å ha slått West Ham den 3. oktober, så tapte Brentford 14 av sine neste 20 kamper. Tre seiere, to uavgjort og 14 tap mellom starten av oktober og starten av mars. Slike ting blir det for nedrykk av. Men to ting skjedde: Christian Eriksen kom inn og ble spilleklar, mens den viktige sgjpissen Ivan Toney ble frisk igjen etter å ha vært skadet en god del av vinteren. Med litt mer kvalitet i leveransene fra Eriksen og litt mer pondus fremover i Toney så snudde resultatene totalt. Fra starten av mars og ut resten av sesongen vant Brentford syv kamper, spilte en uavgjort og tapte tre. Det sikret ikke bare plassen, men en flott 13. plass.
Spørsmålet er selvsagt hva skjer nå. Det er kanskje en litt sliten klisje, men den andre sesongen er gjerne vanskeligere enn den første. Bare spør Huddersfield Town og Sheffield United, de to andre klubbene som de siste årene har rykket opp på et uvanlig lite budsjett og så sjokkert alle ved å holde seg i divisjonen den første sesongen. Begge kom på sisteplass sesongen etter. Nå tror jeg Brentford har et bedre lag enn de to hadde, men likevel. Overraskelsesmomentet er borte, og ingen kommer til å undervurdere Brentford denne gangen. Noe annet som er borte er Christian Eriksen. Brentfords poeng i fjor kom i to perioder: Helt i starten av sesongen, da de gikk ut hardt og tok en del motstandere på sengen. Og på sluten, da Eriksen var i gang og ga de ekstra kvalitet fremover på banen.
Denne sommeren har Brentford gjort typiske Brentford-signeringer: De har investert i unge spillere som kan utvikle seg og stige i verdi, i den tofotede skotske backen Aaron Hickey (20 år, fra Bologna) og Keane Lewis-Potter (21 år, fra Hull). Og de har gjort to opportunistiske bosman-signeringer med stor potensiell oppside, i Lazio-keeper Thomas Strakosha og Burnley-stopper Ben Mee. Det virker som solide trekk, og Brentford har vist gang på gang at de vet hva de holder på med når det gjelder rekruttering. Om de havner så høyt som 13. plass igjen er jeg usikker på, men det bør være minst tre lag i denne divisjonen som ender opp med færre poeng til slutt enn Brentford.
Følg Betsson i sosiale medier!
BML Group Ltd is licensed and regulated by Malta Gaming Authority under license MGA/CRP/108/2004 issued on 1 August 2018.