Bilde: TT Én mann troner øverst på pyramiden, skriver vår […]
Sammenlagtvurdering Tour de France
Bilde: TT
Én mann troner øverst på pyramiden, skriver vår sykkelekspert om Tour de France 2022.
Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert
Følg Jarle Fredagsvik på Twitter
Tenk om du i en alder av 23 år hadde vært storfavoritt til ikke bare å vinne Tour de France – men attpåtil å gjøre det for tredje gang på rad.
Det høres nesten for utrolig ut, men dette er realiteten for det slovenske vidunderbarnet Tadej Pogacar.
Den komplette sammenlagtrytter. En hyperaggressiv utøver, god temporytter og trolig verdens aller beste klatrer.
Hvordan skal Jumbo-Visma, INEOS Grenadiers eller BORA – hansgrohe demme opp for noe slikt?
Her følger min vurdering av sammenlagtfavorittene:
Tadej Pogacar, 23 år:
Det er så greit med UAE-Team Emirates for de har kun én mann på å spille ut i sammendraget: Tadej Pogacar.
23-åringen fra Komenda er rett og slett det aller råeste moderne sykkelsport har gitt oss. Fra UAE Tour i februar, via Tirreno-Adriatico og nå nylig, under Tour of Slovenia, har han lekt med konkurrentene sine. Innimellom der skapte han et fullstendig kaos over ryggen av Oude Kwaremont i Flandern rundt, og vant Strade Bianche etter soloangrep 50 kilometer fra streken!
Jeg skulle så gjerne vært litt fancy og pekt ut danske Jonas Vingegaard som toppfavoritt til Tour de France, men det er rett og slett umulig for meg å gjøre. Rent nøkternt.
Rundt Pogacar har Rafal Majka inntatt rollen som den stødige løytnanten. Polakken har vist strålende formutvikling den siste tiden.
Der sloveneren vant touren omtrent på egenhånd i 2020, har han nå et lag skreddersydd rundt seg med Vegard Stake Laengen og Mikkel Bjerg som skal jobbe på flatene, mens han velge blant Majka, Brandon McNulty, Marc Solér og George Bennett et godt stykke opp i fjellene. UAE-kollektivet er rett og slett kruttsterkt!
Utfordringen for konkurrentene er at Pogacar ikke har noen åpenbare svakheter. Skal man bruke noe mot ham, kan det i så fall være at motstanden han møtte i Tour of Slovenia ikke var all verden. Dog fikk han bekreftelsen på at formen var bra etter høydeleir i Livigno.
Der han ble hardt straffet i sidevind på grunn av posisjonering for to år tilbake, kommer han nå tilbake med gode erfaringer fra klassikerne. Brosteinsetappen på dag 5 er ikke noe han trenger å grue seg til – selv om den er litt ulik fra det som møtte ham i Flandern. En av verdens beste på tempo, og verdens desidert beste klatrer. Det er fem mountain top-avslutninger på årets rute, noe som kler angrepsvillige Pogacar godt. Han lar seg heller ikke skremme av over 50 kilometer på temposykkelen. Klink favoritt i min bok!
Team Jumbo-Visma:
Her er det to navn å stanse opp ved: Primoz Roglic og Jonas Vingegaard.
Da de to klatret hånd-i-hånd inn til seier på toppen av Plateau de Solaison på siste dag av Critérium du Dauphiné, sendte de samtidig signal til resten av sykkelverdenen om at de var akkurat der du skulle være tre uker før starten av touren.
Veien dit har likevel vært mer kronglete enn vanlig. Å spille på to hester kan opplagt være en styrke, men noen ganger går det også skeis. Under Baskerland rundt i april åpnet Roglic overbevisende ved å slå Remco Evenepoel på temposykkelen.
På etappen opp stupbratte Mallabia gikk alt på tverke for de gulsorte, nederlandske vepsene. Evenepoel angrep ved foten av bakken, og Vingegaard fulgte på. Det samme gjorde Daniel Felipe Martinez, Aleksandr Vlasov, Enric Mas og Ion Izagirre – mens Roglic ble sittende låst til feltet. På de siste meterne endte i tillegg Vlasov og Vingegaard opp med å ta beina fatt etter at de viklet seg inn hverandre.
Vips, så var sammenlagt’en utenfor begges rekkevidde, og munnet i stedet ut i duell mellom Evenepoel og Martinez på rittets siste dag. Etter hvert kom det også fram at 31 år gamle ’Rogla’ hadde slitt med en kneskade.
Uansett er det ikke rom for feilvurderinger under Tour de France, spesielt ikke mot en motstander av Pogacars kaliber. Roglic er den mest erfarne, meritterte og komplette av de to. Basert på det, forventer jeg at sloveneren er den Jumbo-Visma i utgangspunktet satser på. Dersom spenningen skulle holde seg i sammendraget helt inn til den 40,7 (!) kilometer lange tempoetappen i Lacapelle-Marival, kler den Roglic best av de to Jumbo-Visma-rytterne.
Som en mer rendyrket klatrer er Vingegaard den som nok kan markere Pogacar tettest i fjellene. Så får vi se om han er nødt til å ha øyne i nakken bakover mot sin kaptein, eller om den danske yndlingen slippes fri. Da Pogacar virket utilnærmelig under fjorårets Tour de France, var Vingegaard den eneste rytteren som fikk ham ut av komfortsonen opp Mont Ventoux for andre, og siste, gang. Hvis de to Jumbo-toppene klarer å isolere Pogacar, kan de angripe ham etter tur.
Laget ser godt forspent ut til å takle brostein og sidevind, men at man skal spille opp sykkelguden Wout van Aert til grønn trøye, kan bli en krevende bestilling. Selv for Jumbo-Visma.
INEOS Grenadiers:
I utgangspunktet var Egan Bernal mannen INEOS skulle stille seg bak i Frankrike. 2019-vinneren av rittet ble stygt kvestet under trening på hjemmebane i vinter. Han har fremdeles ikke returnert til konkurranse.
Etter at Richard Carapaz reiste ned til Italia, og tapte seieren på målstreken i favør Jai Hindley, er det et trehodet troll britene stiller seg bak denne gangen: Adam Yates, Geraint Thomas og Daniel Felipe Martinez.
Utfordringen vil være at de mangler en komplett rytter å lene seg på. Thomas vant overraskende Tour de Suisse, men det skal også sies: Det var et kraftig amputert WT-ritt på grunn av COVID-19-oppblomstring. 36-åringen mangler både eksplosivitet og ferdigheter på sykkelen til å henge med ’den nye generasjonen’. Han er dog en strålende temposyklist og solid på brostein.
Adam Yates har ti deltakelser i Grand Tours bak seg, og har blitt nummer fire både i Tour de France og La Vuelta. Hans store akilleshæl er nettopp prestasjonene på temposykkelen. Britens varemerke er i stedet angrep i kupert terreng – men er neppe god nok til å riste av seg Pogacar, Vingegaard og Roglic, spesielt ikke over tre uker. Han forlot også Tour de Suisse med positiv COVID-19-test, som stiller nye spørsmål rundt kandidaturet hans.
Det tredje alternativet er Daniel Felipe Martinez. Opprinnelig var han gregarioen til nettopp Bernal. Denne sesongen ser han ut til å ha vokst seg mer inn i en lederrolle. Colombianeren leverte en strålende vårsesong der han blant annet vant Baskerland rundt og var toneangivende i klassikerne. Han skuffet meg innledningsvis under Tour de Suisse, men var likevel så høyt opp som på en fjerdeplass på den avsluttende tempoen. Som rytter er nok Martinez den mest komplette av de tre, men han er fremdeles ubeskrevet som kaptein i en Grand Tour og kan få trøbbel underveis i den hektiske åpningsuka. Jeg tror INEOS spiller med åpne kort i starten, og satser på å spille opp flere i sammendraget.
Likevel: Det begynner å bli lenge siden det britiske storlaget ankom Tour de France med én opplagt vinnerkandidat. Tross mange spennende rytter i stallen, er ennå ikke det fullstendige generasjonsskiftet etter Thomas, Bradley Wiggins og Chris Froome gjennomført.
Aleksandr Vlasov, 26 år:
Trolig litt under radaren her hjemme, men Aleksandr Vlasov har hatt et strålende 2022 så langt. Russeren knuste Rohan Dennis i bakketempo da han vant Tour de Romandie sammenlagt. Tidligere hadde han også vunnet i Valencia og stått på podiet i Baskerland og i La Flèche Wallonne.
Den siste formtesten skulle komme under Tour de Suisse, der han vant den kuperte etappen mot Novazzano – men mistet ledertrøya den påfølgende dagen på grunn av en positiv COVID-19-prøve.
Vlasov er en rytter som stadig tar nye steg. Han er opplagt en dark horse til podiet. Fremdeles bare 26 år, og et prosjekt som fremdeles kan bokføres som ”sammenlagtrytter in the making”. Når det er sagt, ble han fjerdemann i Giro d’Italia i fjor – men det var likevel 6 minutter og 40 sekunder opp til Egan Bernal.
Resultatene hans blir bare bedre og bedre, men jeg har likevel registrert at han har fått noen lusinger fra Pogacar og Roglic i de lengste klatringene. Jeg er for eksempel spent på hvordan han klarer seg opp Alpe d’Huez, med Col du Galibier (25 km) og Col de la Croix de Fer (29 km) i beina fra tidligere på etappen. Her har han ikke like mye erfaring å lene seg på som konkurrentene.
BORA valgte å la toppspurter Sam Bennett bli hjemme, men har valgt å ta med Danny van Poppel. Marco Haller/van Poppel vil være gode å ha på brostein, så det tar ikke mye fokus fra sammenlagtambisjonene til russeren.
Tyskerne har tidligere bundet opp en hel del ressurser rundt Per Sagan og hans quest for den lime-grønne trøya. Patrick Konrad, formsterke Felix Grossschartner og Lennard Kämna vil støtte Vlasov i fjellene, mens Max Schachmann trolig har en friere rolle. Sergio Higuita har vært enorm så langt i år, men colombianeren har La Vuelta i august som sitt store hovedmål.
Jeg tror Vlasov kan ende opp på podiet i Paris, og er i hvert fall god nok til en topp 5.-plassering.
Øvrige kandidater:
Bahrain-Victorious hadde stor suksess med å angripe enkeltetapper i fjor (Matej Mohoric 2 seirer, Dylan Teuns 1). Det var etter at Jack Haig veltet ut tidlig. Denne gangen er Haig tilbake og har Damiano Caruso ved sin side. Det er kanskje sistnevnte jeg har størst forventninger til, og laget bør gå for en mann blant de 5-7 beste. Nedtur at Gino Mäder ikke kommer til start.
En annen som ser ut til å ha innfunnet seg med å gå for enkeltetapper, er Thibaut Pinot. Den elegante (og skadeutsatte) 32-åringen sto på sammenlagtpodiet i 2014, men har ikke tatt en etappeseier i touren siden 2019. Etter flotte etappeseire både i Romandiet og i Tour de Suisse, kan vi håpe på nye, spektakulære stunts fra Groupama-kapteinen i juli. Franskmennene har et godt lag, og bør stille inn siktet til Pinot på etappeseier på Alpe d’Huez.
Movistar står nok bak Enric Mas. 27-åringen har blitt andremann i La Vuelta to ganger, og topp 5 i Tour de France. Sesongoppkjøringen hans i år ser litt skrøpelig ut, og han har en tendens til å havne i asfalten. Jeg har ikke ham blant toppfavorittene denne gangen.
Ben O’Connor: Han sjokkerte feltet i fjor ved å vinne etappen mot Tignes og klatre helt opp til 2. plass i sammendraget. Deretter ved å gjøre transformasjonen til en i GC-gruppa, og forsvare 5. plass inn til Paris. Den 26 år gamle australieren har levert solid i Katalonia, Romandiet og Critérium du Dauphiné. Geoffrey Bouchard, Bob Jungels Aurélien Paret-Peintre og puncheur’en Benoît Consefroy, er det sterkt nok rundt ham?
O’Connor fortjener uansett å nevnes til potensiell topp 5-plassering også foran årets Tour de France.
Aussie, Aussie, Aussie – Oi, Oi, Oi!
Følg Betsson i sosiale medier!
