Les om ungguttene som imponerer sykkelverden.
Super-tvillinger gir Norge en ny dimensjon på landeveien
(Bilde: Uno-X Pro Cycling)
– To helt ekstraordinære utøvere, sier terrengsjefen som motvillig måtte gi slipp.
Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert
Følg Jarle Fredagsvik på Twitter
Vi hadde ikke engang rundet den første uka av februar, før den internasjonale sykkelverdenen fikk svar på et av spørsmålene de lurte på: Ville det ta lang tid før Tobias Halland Johannessen etablerte seg på proffnivået etter å ha dominert under U23-rittene Giro Ciclistico d’Italia og Tour de l’Avenir i fjor?
Svaret var et rungende nei og kom alt under sesongens andre opptreden under Etoile de Bessèges. Først med offensiv sykling, kløkt og «know how» via to tredjeplasser på dag to og tre av rittet, og deretter da han avgjorde rittets dronningetappe og innkasserte årets første seier.
Det var en dominant opptreden fra den 22-årige nordmannen, i et ritt som på tross av å høre til 2.1-nivået (nivå 3) har hatt solid deltakelse etter pandemiens utbrudd.
Han gjorde sine saker såpass godt underveis at han faktisk hentet hjem etappe 4 etter å ha blitt utpekt som den store forhåndsfavoritten, blant annet av tredjemann fra Tour de France i 2014: Thibaut Pinot.
Det den internasjonale opinionen lot seg imponere av, var at denne gutten var noe langt mer enn bare en klatrer, men at han også besitter kick og eksplosivitet, og i tillegg har en god avslutning i mindre gruppe.
Klassisk revolusjon
Denne kombinasjonen er giftig. Uno-X-rytteren skal få vise fram klatrebeina sine i Katalonia rundt i slutten av mars – men før den tid skal han også få smake brostein under den belgiske brosteinsåpningen.
Den som har fulgt internasjonal sykkelsport de siste årene, har fått med seg at klassikerne på mange måter har blitt revolusjonert av et knippe svært allsidige superstjerner.
Julian Alaphilippe, som i Leuven ble verdensmester for andre år på rad, har en bakgrunn fra cyclocross. Han har vunnet verdenscupritt både som junior og U23-rytter, og tok sølv under junior-VM i Tabor i 2010. Han har først og fremst dominert Milano-Sanremo og Ardennene, men har også vist fram at han kan animere finalen av Flandern rundt.
I 2018 ble fremdeles klassikerne dominert av ryttere som Peter Sagan, Niki Terpstra og Yves Lampaert, men året etter dreide alt seg om rivaliseringen mellom Wout van Aert og Mathieu van der Poel. De to har fulgt hverandre som skygger fra ung alder på CX-sykkelen.
Den hittil siste superutøveren er briten Tom Pidcock. Som i likhet med van der Poel har 22-åringen fra Leeds kombinert CX og terreng i årevis. Etter å ha vunnet U23-utgaven av Giro d’Italia i 2020 – tok han i fjor steget ut på landeveien for fullt. Seier i De Brabantse Pijl, andreplass i Amstel Gold Race og femteplass i Strade Bianche er slettes ikke hverdagskost for en neoproff. Han vant OL-gull i Tokyo i terrenget i tillegg, og la nok en skalp i beltet ved å bli verdensmester i cyclcocross i Fayetteville i van der Poel og van Aerts fravær.
Drar nytte av terreng-bakgrunnen
Trenden med å plukke opp utøvere fra andre grener innenfor sykkelsporten for etter hvert å klargjøre dem for landeveien, kommer bare til å forsterke seg utover som en konsekvens av dette.
Halland Johannessen er i så måte nok et eksempel på at overføringsverdien av egenskaper fra terreng til landevei er ideell. Høyt oksygenopptak og eksepsjonelt god sykkelkontroll er to av godene som peker seg ut.
Bak Halland Johannessen-navnet skjuler det seg faktisk også en duo, ettersom tvillingbror Anders ikke er lagt unna nivået til han som foreløpig får mest oppmerksomhet av de to. Anders ble nummer to på en etappe i U23-giroen og tok også han en etappeseier i Tour de l’Avenir.
I starten fulgte brødreparet fra Drøbak pappa ut i skogen for lek og sykling i terrenget fra de var ganske små. Fra 10-11 årsalderen begynte de å konkurrere i terrenget, og lovte ’på tro og ære’ at de kom til å satse 100 prosent videre i terrenget, også etter at de ble signert av utviklingslaget Dare Development Team i 2019.
– Vi har alltid syklet litt av alt: Cyclocross, landevei og terreng. Så er det nå en gang sånn at terrengmiljøet ikke er overlykkelig over at man begynner å snuse på landeveien – så vi holdt kanskje litt mer enn igjen enn man selv tenkte over. Det er lettere å satse som landeveissyklist og når man blir litt eldre er man også mer avhengig av å bygge opp en økonomi, forteller Tobias Halland Johannessen.
– To ekstraordinære utøvere
Under NM i terrengsykling i 2015 ble landslagssjef Eddy Knudsen Storsæter først oppmerksomme på de to guttene fra Drøbak Sykkelklubb.
Som førsteårsjunior var Tobias frampå året etter og plukket med seg en bronse fra VM i rundbane i Tsjekkia.
– Det er snakk om to helt ekstraordinære utøvere, sier Knudsen Storsæter.
– De har en enorm fysikk. Det er litt ’Pidcock-nivå’ på det hele, og det er sjelden man ser det. De har en drømmeprofil når det gjelder kapasitet, høyt oksygenopptak og høye watt-verdier. I tillegg kombineres det med ganske bra eksplosivitet.
LES OGSÅ: SLIK VIL UNO-X KOMME TIL TDF
Uno-X-laget har jobbet standhaftig siden høstparten med å spille seg inn i Tour de France-diskusjonen etter en solid debutsesong som profflag. På sikt snakkes det også om at Halland Johannessen-brødrene kommer til å kjempe høyt oppe i sammendraget i Grand Tours, og potensielt vinne en av dem.
I nær framtid vil det dreie seg om å prøve seg fram i forskjellig terreng. Benytter man igjen en rytter som Tom Pidcock som eksempel, så er det vanskelig per i dag å vite om han kommer til å spesialisere seg inn mot å kjøre inn gode sammenlagtplasseringer. Spesielt fordi han er så allsidig, og i utgangspunktet har muligheten til å vinne nesten hva som helst.
Talent som mangler norsk presedens
Det vi bør lære av de stadig mer hyppige og vellykkede overgangene fra cyclocross og terreng, er at det for en del utøvere gir mening å holde igjen så lenge som mulig.
Det var sikkert en hel del som lot seg provosere at standhaftigheten Mathieu van der Poel viste da han uttalte at rundbanerittet under OL i Tokyo i 2020 skulle være hovedmålet hans den sesongen. Det endte med at arrangementet ble flyttet ett år, og den påfølgende sommeren syklet nederlenderen åtte etapper av Tour de France – bar den gule trøya under seks av de etappene, laget fullstendig kaos – og så hoppet av. På grunn av OL.
På midten av 2000-tallet var Edvald Boasson-Hagen det norske vidunderbarnet som brøt barrierer, kjørte på instinkt og først og fremst hadde det moro på sykkelen da han begynte å vinne en haug med sykkelritt.
Rudsbygdingen hadde for øvrig også en bakgrunn fra terrenget.
I 2005 tok han en etappeseier under Rhône-Alpes Isère Tour. Boasson-Hagen var da første års U23-rytter, og således noen år yngre enn Halland Johannesen dominerte Etoile de Bessèges. Måten han dog tok et høyere nivå instinktivt er en fellesnevner mellom de to.
Som Boasson-Hagen tidlig i karrieren, er det i dag van der Poel som best har klart å holde på det lekne og utforskende i sin stil på sykkelsete. 27-åringen kombinerer gener fra både Raymond Poulidor og Adrie van der Poel og sykler rundt med en herlig ’never say die’-holdning.
Det var intet mer enn ren galskap da han på den andre etappen under fjorårets Tour de France angrep for innlagte bonussekunder like før mål – og deretter tok resten av hovedfeltet fullstendig på senga med et angrep som sendte ham inn i trøya bestefar Poulidor aldri fikk kloa i under hans aktive karriere.
Van der Poel-mentalitet
De som kjenner Halland Johannesen godt mener at han ikke er helt ulik det nederlandske vidunderbarnet i tankesettet på sykkelen.
– Tobias sykler mye på instinkt. Han tenker ikke konsekvenser når han havner i situasjoner som i Bessèges, der han kjemper om etappeseier. Det er som om han er på jakt og har et bytte i siktet. De prøver å kjenne etter om det kan gå, og bare agerer deretter. Det er ingen nøling og en voldsom gjennomslagskraft. Jeg mener han har det helt naturlig, sier Knudsen Storsæter som også var til stede da VM-bronsen ble sikret etter en vill forsering forbi en rekke konkurrenter mot slutten.
Seieren i Frankrike sikret han seg ved å gå til på akkurat tidspunkt i en gruppe som da talte fire personer. Han endte opp med å sladde med bakhjulet i svingen ut på oppløpet, noe som gjorde at landeveisfansen satte kaffen i halsen.
– Det var litt brattere i den innersvingen der enn jeg trodde. Pedalen gikk litt nedi. Når jeg ser på det i ettertid, ser jeg at det kunne gått galt. Samtidig er det slike ting jeg ikke lar meg stresse av. Det der skjer hele tiden i terrenget, og jeg følte aldri at jeg var på vei ned.
– Du syklet noen ritt som proff i år, men er fremdeles fersk på landeveien. Hvordan forklarer du selv at du klarer å få det til å se lett ut når du går til topps på dronningetappen i Bessèges?
– Pulsen er alltid høy, og det har aldri kommet lett for meg å komme meg dit jeg er nå. Samtidig er jeg skrudd sammen slik at jeg aldri tenker at ting ikke kommer til å gå. Jeg tenker heller at det skal gå bra. Jeg er ikke redd for å tape, og går heller på ni smeller og én seier enn å prestere jevnt i ti ritt. Jeg er enkelt skrudd sammen, og innimellom slår det til. Det er litt som Kurt Asle Arvesen pleier å si: ”Du trenger ikke være dum for å bli syklist, men det hjelper noe jævlig”.
– Når du sier det med at du mangler frykten for å tapet, da går tankene mine over mot Mathieu van der Poel ….
– Han er nok heller ikke redd for at ting ikke skal gå, nei. Han tør å ta de sjansene. Jeg tror egentlig at det er flere ryttere enn man kanskje tror som er i stand til å vinne sykkelritt. Det er flere som velger ikke å ta den sjansen og synes det er mer behagelig å sitte med feltet inn, enn å prøve. Jeg har lyst til å tørre å prøve, og jeg får også beskjed av laget mitt om å gjøre det. Det er ingen som gir deg kjeft i Uno-X Pro Cycling hvis du prøver på noe, men ender opp med ikke å få det til.
Det vil være en sterk underdrivelse å si at vi ikke gleder oss veldig til å se hva The Halland Johannessen Show vil bringe norsk sykkelsport i årene som kommer.
