Vår sykkelekspert Jarle Fredagsvik påpeker at Tour de France på langt nær er avgjort ennå.
Tour de France: Ikke avgjort ennå
Bilde: Unsplash.com
Tadej Pogacars trussel er i høyeste grad reell, og den kommer fra Danmark, mener Jarle Fredagsvik, som fortsetter sin analyse om Tour de France 2022.
Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert
Om to-tre år kan det være vår egen Tobias Halland Johannessen som pusher WorldTour-proffene til bristepunktet i en av Frankrikes eller Italias mest brutale stigninger.
I mellomtiden får vi som sykkelnasjon kose oss over det 25 år gamle Jonas Vingegaard tryller fram fra sin Cérvelo-racer.
Årets Tour de France har kommet 9 etapper på veien. Den største beholdningen så langt har vært Wout van Aert og Tadej Pogacar. Det snakkes om at både gul og grønn trøye alt er avgjort – men begge deler er det altfor tidlig å si noe definitivt om nå. Fremdeles gjenstår både Alpene og Pyreneene. Dertil fire ekstremt krevende fjelletapper. Etter dem vet vi så veldig mye mer. Tour’en har fram til nå dreid seg om å dukke unna sidevind, brosteinspartier og uhell, samt å klore til seg bonussekunder på toppen av punchy bakker.
Pogacar deler ikke ut gaver
Det største frampeket på hva som venter, fikk vi under klatretesten på La Super Planche de Belles Filles. En enkel ferd før rytterne inntok den avgjørende bakken: 7 kilometer á 8,7 prosent, med korte ramper over 20 prosent hele veien opp til streken.
Sett under ett fortjente kanskje utbryter Lennard Kämna seieren på toppen av klatringen i Vogesene, men som Bradley Wiggins kommenterte rett i etterkant av etappen:
– Det deles ikke lenger ut noen gaver i denne nye generasjonen.
På den andre siden av målstreken kommenterte Tadej Pogacar at han hadde hatt denne etappen i tankene helt siden 2022-ruten ble presentert i Paris i fjor høst.
Sulten den doble Tour de France-mesteren framviser har vært med å endre en hel generasjon. Sammen med Remco Evenepoel, Wout van Aert, Mathieu van der Poel og den slovenske multikunstneren, endrer disse spesielle utøverne vår virkelighetsoppfatning over hva som fysisk er mulig på ukentlig basis.
UAE på godt og ondt
Du kan angripe fra 50 kilometers hold, og likevel vinne rittet solo. Du kan angripe fra 60 kilometers hold, bli hentet inn av gruppa bak – og likevel vinne spurten. Og du kan gå til i en bakke på 900 meter 10 kilometer fra mål og likevel holde unna for hele feltet bak. Alene. I tet.
Det var urinstinktene til Pogacar som fikk UAE-laget til å legge seg i front av feltet og kjøre hardt, etter at en giftig utbrytergruppe, bestående av blant andre Kämna, Dylan Teuns, Max Schachmann, Giulio Ciccone og vår egen Vegard Stake Laengen, stakk av etter drøye 50 kilometers sykling.
Hvor godt planlagt det var kan diskuteres, da Mikkel Bjerg var på internsambandet og etterlyste mer fire power bak, hvis UAE-laget likevel skulle på jobb med 95 kilometer igjen å sykle.
Nordmannen slapp seg tilbake og gjorde en solid innsats over de siste to tredjekategoriene på etappen. Utover å posisjonere kapteinene inn mot mektige La Planche des Belles Filles, spilte Ineos Grenadiers og Jumbo-Visma ballen over på UAE-lagets halvdel. Hvis dere ønsker å samle dette mot slutten, får dere gjøre jobben selv! var den tydelige beskjeden.
Van Aert kjører med fanden i hælene
Nå skal jeg ikke fremstille det slik at Jumbo-Visma over natta er verdensmestere i det taktiske spillet. Nederlenderne har lagt veldig mye i potten i løpet av åpningsuka, men har i sammendraget tapt 39 sekunder i favør den regjerende, slovenske mesteren.
Van Aert har kjørt rittet som om han skal stå av på den neste hviledagen, mens også Christophe Laporte og Tiesj Benoot har investert mye.
På vei mot toppen av La Super Planche des Belles Filles var det UAE-laget som måtte i aksjon. I den siste bakken tømte Brandon McNulty, George Bennett og Rafal Majka seg for at den nye kannibalen skulle komme seg på skuddhold av etappeseier.
En armbevegelse som minnet om en blanding av en dørvakt og en gitarhelt, var signalet bakover til lagkapteinen om at: Nå må du gjøre din greie!
Må utnytte overtall
I den gruppa satt Jumbo-Visma med Jonas Vingegaard, Sepp Kuss og Primoz Roglic intakt. Ineos Grenadiers satt der med Geraint Thomas og Adam Yates.
På etappene mot Lausanne og Le Portes du Soleil har Jumbo-Visma fortsatt med å kjøre aktivt med van Aert. Det så litt dumt ut på den første da Pogacar knep nye bonussekunder i striden mot Vingegaard, men ga likevel mening da belgieren likevel spurtet inn etappeseieren.
Inn i Alpene er både Jumbo-Visma og Ineos Grenadiers nødt til å kapitalisere av numerisk overtall hvis de skal ha noe som helst håp om å få UAE-kapteinen til å kapitulere.
I så måte er det synd at Primoz Roglic bærer en vond skulder, og at Ineos mistet et potensielt kort i Daniel Felipe Martínez.
De trenger alle våpnene de kan få!
Den største trusselen er dansk
Det vi har lært av de første ni etappene, er at Pogacars aller største trussel kommer fra danske Jonas Vingegaard.
I det steile partiet opp mot La Super Planche de Belles Filles, der stigningsprosenten pumpet opp i hele 24, der angrep 25-åringen fra Hillerslev med overbevisning og kløkt.
Det gledet meg å se at han tør å utfordre Pogacar i det som reelt sett er hans eget terreng.
Lederstriden i Jumbo-Visma, i den grad den har eksistert, kan alt avsluttes. Vingegaard is the man! Nå er laget nødt til å samle seg rundt dansken, og det inkluderer både van Aert og Roglic.
Pogacar er en smart fyr. At han allerede investerer tid og krefter i å plukke med seg bonussekunder fra mindre grupper, viser at han har merket seg dansken og tar ham på alvor.
Det verste er at jeg tror at han setter pris på en god duell. Mano-a-mano på toppen av fjellet. Vingegaard viste både under fjorårets Tour de France og igjen i år, at han er god nok til ryste sloveneren. Samtidig har Pogacar svart med å grave enda dypere, og ved å slå tilbake. Ved de anledninger han er blitt dyttet over på defensiven, har det ennå ikke kostet sekunder eller sammenlagtplasseringer.
Er Tour de France avgjort?
Ineos Grenadiers er laget som hittil har syklet smartest og konservert nok krefter. Kjenner jeg sportsdirektør Gabriel Rasch fra Hole rett, smiler han litt i munnvikene over ødsling av krefter både fra UAE og Jumbo-Visma i løpet av åpningsuka.
Utfordringen er at britene ikke stiller til starten med én rytter som er rå nok til å gå utenpå Pogacar eller Vingegaard. Derfor må Geraint Thomas & Co. spore opp potensiell sidevindsfeller, eller finne måter å lokke Pogacar ut av skallet ved å åpne finalen tidlig under noen av etappene som venter.
For Jumbo-Vismas del ser laget nå at de sitter med nøkkelen til å vippe duellen i deres favør. Vingegaard kjørte Pogacar av hjulet sitt over Mont Ventoux for et drøyt år siden. Slike dueller venter på nytt opp til Col de Granon i 2400 meters høyde, over Alpe d’Huez eller Hautacam.
Respekten mellom de to er opplagt gjensidig. Fra toppen av Vogesene gjentok Pogacar at han ser på Vingegaard som verdens sterkeste klatrer.
I tillegg har Jumbo-Visma et kollektiv som mann-mot-mann er enda hvassere enn UAE-Team Emirates. Så denne duellen er så definitivt ikke avgjort, den har praktisk talt så vidt begynt.
Håpet er at en hel sykkelverden nå skal åpne øynene for talentet den danske 25-åringen besitter, og at han deler ut nye nesestyvere når klatringene passerer både 30 og 40 minutter i tynnlufta.
Men fremdeles er Tadej Pogacar min klare favoritt til å vinne Tour de France-sammendraget. Han er tross alt den beste, og mest komplette rytteren sykkelverdenen har sett. Noensinne.
Følg Betsson i sosiale medier!
