… men snart er det vår tur. Danskene eier årets Tour de France. Men Norge vil slå kraftfull tilbake, spår vår sykkelekspert.
Vi bøyer oss i støvet, Danmark …
Bilde: Unsplash.com
… men snart er det vår tur. Danskene eier årets Tour de France. Men Norge vil slå kraftfull tilbake, spår vår sykkelekspert.
Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert
Jonas Vingegaard, Mads Pedersen og Magnus Cort har alt velsignet danskene med tre etappeseirer i årets Tour de France.
De er høythengende, men en etappeseier i en Grand Tour kan være så mangt. Derfor er det ekstra inspirerende å se måten disse har blitt avgjort på.
Cort kom fra dypet på etappe 10 mot Megève, og vrengte kroppen ut og inn for å skvise ut de avgjørende centimeterne i en tett duell mot mer klatresterke Nick Schultz.
Vingegaard satte selveste Tadej Pogacar på plass fem kilometer fra toppen av Col du Granon, etter et mektig preludium fra lagkameratene hans i Jumbo-Visma.
Utrolig nok dunket Pedersen inn den tredje danske triumfen i løpet av fire dager da han hev seg med i bruddet, og viste seg å være den overlegent sterkeste under bruddetappen mot St. Etienne. Han kunne syklet distansen til Milano-Sanremo den dagen, og likevel feid all motstand til side. Så sterk var han!
Misunnelige blikk over grensa
Vissheten om at en danske i skrivende stund leder hele touren, innbakt i det faktum at de første tre etappene på dansk jord ble den reneste hyllesten til transport på to hjul i vårt naboland, ja – da kan til og med vi nordmenn være litt stolte av hva de har fått til på den andre siden av Skagerrak.
Vi som følger sykkelsporten tett har i mange år kastet misunnelige blikk på årskullene til danskene fra ’93, ’94 og ’95. Innunder her hører navn som Cort, Pedersen, Søren Kragh, Kasper Asgreen og Mads Würtz Schmidt hjemme.
Det betyr at disse rytterne nå er 26, 27 og 28 år gamle og dermed inne i noen av karrierens aller beste år.
For øvrig ble de samme blikkene kastet fra dansk side av grensen, og over på oss – da Thor Hushovds magiske karriere begynte å dabbe av etter overgangen til BMC Racing i 2012, men da vi samtidig kunne lene oss på de to 87-årgangene Alexander Kristoff og Edvald Boasson-Hagen som arvtakere.
Tour de Danemark
Tour de Norvège ble det hetende på forsiden av l’Équipe tilbake i 2011 etter at Hushovd og Boasson-Hagen tok to etappeseirer hver under Tour de France det året.
Den danske prestasjonen i år er ikke noe mindre. Hvis man tar med i betraktningen at Andreas Kron har vært et uhell unna det som kunne ha blitt en dansk triumf til – og at både Michael Valgren og Søren Kragh sto over årets tour, er det lett å gi seg hen i både beundring og misunnelse.
At også Asgreen, Fuglsang, Cort og Mørkøv alt har reist hjem, vitner om en voldsom bredde på toppen av dansk sykkelsport.
Det som er verdt å merke seg er at disse tingene har en tendens til å endre seg med tiden. Plutselig dukker det opp gylne årganger, og plutselig begynner man å utvikle andre typer enn man var kjent for tidligere.
Både dansk og norsk sykkelsport går så det suser! Akkurat dét trenger vi ikke engste oss over.
Norske generasjoner på vei
Foran VM på hjemmebane i Bergen i 2017 hadde vi en U23-generasjon som besto av Andreas Leknessund, Jonas Iversby Hvideberg, Søren Wærenskjold, Idar Andersen.
Disse rytterne er nå 22-23 år gamle. Gi dem tre-fire år til og kanskje like mange Grand Tour-opptredener, og de vil ikke være langt unna nivået de beste danskene presterer på i dag.
Så langt i årets Tour de France er Leknessund rytteren som har imponert meg aller best. Tromsø-mannen blir nå bygd opp som sammenlagtrytter i Team DSM, men er kanskje aller best når han går i brudd og angriper for etappeseier i kupert terreng.
Da vi trodde at 99/00-årgangen ville bli vanskelig å toppe, kunne vi i fjor kose oss over nok en vanvittig, norsk årgang. Stian Fredheim vant U23-utgaven av Paris-Roubaix, Per Strand Hagenes ble juniorverdensmester og Trym Brennsæter vant to internasjonale ritt sammenlagt.
Norske klatrere
Mellom der har også en rytter som Johannes Staune-Mittet sneket seg ut. Lillehamringen fikk sitt siste år som junior ødelagt av pandemien, men er alt snappet opp av Jumbo-Visma og er på kontrakt med WorldTour-laget ut 2026.
Også i årets juniorfelt har Norge to svært spennende navn på vei oppover i systemet. Johannes Kulset er en klatrer som alt er signert av Uno-X ut 2027, mens Jørgen Nordhagen er i besittelse av enorme ferdigheter både oppover og på temposykkelen.
Dette er arvesølvet vårt. Navn som Leknessund, Staune-Mittet, Kulset og Nordhagen gjør at det skal bli morsomt for nordmenn og følge med i noen av Europas aller mest krevende stigninger i årene som kommer. Som sykkelnasjon er vi ikke lenger kun skudd for klassikere og massespurter. Merk at jeg fram til nå galant har hoppet over navnene til Tobias Foss og Tobias Halland Johannessen – de to som har kommet aller lengst i utvikling av internasjonalt toppnivå og sammenlagtambisjoner i WorldTour.
Det beste fra Norge og Danmark
Som et slags lykketreff finnes det nå et skandinavisk ProTeam som nå nærer på det beste av hva norsk og dansk sykkelsport har å by på i årene som kommer.
Uno-X Pro Cycling Team kom for sent på banen til å kapitalisere av Boasson-Hagens og Kristoffs aller råeste år i karrieren (det vil dog endre seg noe når Kristoff blir bekreftet som nysignering en gang etter 1. august).
De kom også for sent til å nyte Mads Pedersen, Søren Kragh, Kasper Asgreen og Jonas Vingegaard i sin peak i WorldTouren. Interessant nok raknet det danske flaggskiftet Team CSC – under navnet Tinkoff i 2016 – med Jesper Hansen og Michael Valgren på lønningslista.
Siden den gang har danske talent blitt støvsugd opp av store, internasjonale lag som Quick Step-Alpha Vinyl, Team DSM, Jumbo-Visma og Trek-Segafredo.
Uno-X er som konsept på søken etter både WorldTour-lisens og invitasjon til ritt som Giro d’Italia og Tour de France. Det er en nødvendighet for den nye bølgen av både danske og norske syklister. I framtida kan de ta det neste steget i et skandinavisk konsept!
Dersom Jonas Vingegaard skulle holde Tadej Pogacar fra livet fram til champagne-brunsjen mot Champs-Élysées den 24. juli – hadde det vært en hinsides prestasjon. Jeg kan ikke garantere at en nordmann kan kopiere det med det første.
Det som er tilfredsstillende å se, er at den skandinaviske sykkelscenen bugner, i en tid der store nasjoner som Frankrike, Spania og Italia sliter med å holde seg konkurransedyktige. Det er en enorm fjær i hatten å ta med seg videre.
Så er det da også slik at Uno-X-laget ligger perfekt posisjonert foran de neste bølgene av skandinavisk talent med Halland Johannessen-brødrene, Rasmus Tiller, Idar Andersen, Søren Wærenskjold, Stian Fredheim og Tord Gudmestad på lengre kontrakter. Legg også til William Blume, Anthon Charmig og Simon Dalby, så har nok også våre naboer i sør litt å juble for utover.
Følg Betsson i sosiale medier!
